Historie.

 

 

Synnøve og Sigvald. Ca. 1942 - 43Gartneriet ble grunnlagt av Sigvald Karlsen, som var utdannet gartner. Han leide først jord fra staten fra midten av 1930 tallet, og drev gardsbruk med husdyrhold og dyrking av grønnsaker og korn. I 1949 bygde han sitt første veksthus, og i 1955 fikk han kjøpt den delen av gården som han hadde begynt å bygge gartneri på.

 

 I begynnelsen ble det mest dyrket grønnsaker, men etter hvert som gartneriet vokste ble det mer og mer fokus på blomster. Sammen med sin Kone, Synnøve, bygde de seg opp til å bli av landets ledende innen fresiaproduksjon, men beholdt en variert produksjon med leveranser til egen butikk. Dette var en periode der man hadde lite tilgang på lån, slik at utviklingen måtte skje med hardt arbeid og være basert på egenkapital.

 

 

Sigvald i det første drivhuset, 1949I 1981 bestod gartneriet av 5 mål med veksthus og 400 m2 med lager og fyrrom, og var da et av landets større gartnerier.

 

 

Synnøve og Sigvald har 4 barn, men ingen hadde tatt utdannelse med sikte på å drive gartneri. Alle hadde tilbud om å overta, men det tok sin tid. Den som hadde jobbet mest i gartneriet var yngstemann Jørgen, og det endte med at han avbrøt sine fysikkstudier på NTNU midt i hovedoppgaven og kjøpte gartneriet av sine foreldre og overtok pr. 1/1 1982 gartneriet som et personlig eid selskap, og flyttet inn på gartneriet den sommeren sammen med sin kone Marion og deres 2 år gamle datter Sunniva. Senere ble det 3 barn til, Cecilie (1983) Sigvald (1984) og Einar (1990)

 

 

Jørgen var nokså blank på spesiell gartnerfaglig bakgrunn, men med noen brukbare ideer om hvordan man kunne møte framtidige utfordringer. Allerede sommeren før han overtok hadde han jobbet på gartneriet for å isolere glasshusene med et lag plast. Han ville ikke investere i betydelig oppgradering, fordi han mente at de enkeltstående husene på 6x50 meter var gammeldagse og burde saneres så fort man fikk råd til å investere i blokkhus. Også husene på 12x50 meter syntes upraktiske.

 

 

I 1983 ble det installert 2 trafoer på området, slik at gartneriet kunne gå over fra olje til spillkraft for fyring. Dette ga også infrastruktur for den kraften som trengtes for å dyrke mer intensivt året rundt med vekstlys. Fresia var hovedkulturen, og i løpet av et par år ble alle andre kulturer unntatt liljer kuttet ut. Liljene derimot, ble i løpet av få år gartneriets hovedprodukt.

 

 

I 1985, etter 3 år med underskudd på driften grunnet omlegging, begynte endelig bunnlinjen å vise sorte tall. Dette var i en periode med frislipp av kreditt, og plutselig ble det mulig å finansiere et større prosjekt, selv om egenkapitalen var begrenset. Dermed var det duket for et nytt veksthus på 125m x 90m = 11,25 mål. Sidehøyde på 4 meter var nesten uhørt mye på den tiden, men skulle vise seg å bli avgjørende for levetiden på anlegget. En van Vliet klimacomputer ble installert, og det var virkelig state of the art på den tiden. Jordet på sørsiden av de gamle veksthusene ble planert, og noen 6 meter brede hus ble revet for å gi plass till en 1150 m2 stålhall som fungerte som arbeidrom og bindeledd mellom gammelt og nytt anlegg. Sammen med noen plasthus som hadde blitt bygd, var gartneriet nå på 15 mål helårshus og 5 mål plastikkhus for sommerproduksjon.

 

 

Utover 80-tallet gikk det egentlig bra, men investeringen i det nye anlegget tvang med seg stadig flere investeringer, slik at gjelden ble stor. Normalt ville ikke dette gitt problemer, for driften gikk bra. Men renten gikk opp og opp, og var 18% i flere år helt fram til 1992. Med stor gjeld gjorde det at gartneriet så vidt hadde overskudd i denne perioden.

 

 

Fra 1986 dyrket vi både krysantemum og nellik på gartneriet. Nelliken forsvant igjen i 1991, mens krysantemum har vi fortsatt i 2008 men bare som sommerproduksjon. I 1987 introduserte vi tulipaner. Dette ble vellykket, og vi økte produksjonen jevnt og trutt frem til midten av 90-tallet. Da hadde vi ikke mer lagerkapasitet, og vi klarte ikke å følge opp kundenes økende behov. Liljer var det store helårproduktet på fra 1985 og til 1997, derfra ble liljer redusert til fordel for tulipaner.

 

 

1/1 1990 ble gartneriet omorganisert som aksjeselskap, med Jørgen Karlsen som eneste aksjeeier.

 

 

Utover 1990 tallet ble Mester Grønn en stadig viktigere kunde, og det var i samarbeid med Mester Grønn og Primaflor at gartneriet i 1997 fikk en 3-års kontrakt på tulipanleveranse, og derfor valgte å bygge om hele anlegget til en tulipanfabrikk. Flere av de gamle husene ble revet, og en ny stålhall på vel 3000 m2 ble plassert inntil det store veksthuset. Det siste innen teknologi fra Holland for tulipandyrking ble implementert i alle ledd. Som første gartneri i Norge avskaffet vi all løfting av tunge tulipankasser. Logistikksenteret i gartneriet er en datastyrt maskin som håndterer kassene både etter planting, ved plassering på dyrkingsbord, og ved tømming ble. Veksthuset ble ombygd med rullebaner og containerbord for dyrking i kasser.

 

 

Fra 1997 til 1998 økte antall tulipaner fra 5 til 12 millioner. Deretter økte tulipanene jevnt og trutt, slik at vi i 2005 nesten hadde doblet antallet tulipaner, og alle liljene var for lengst fortrengt fra vinterproduksjon og henvist til en sesongproduksjon fra mai til november. Alle de gamle veksthusene var nå sanert. Men nå var gartneriet igjen for lite til å dekke behovet til sine faste kunder, og det var lite plass til utvidelser. Men et nybygg på 3 mål var det plass til i 2006, og ved å bygge 3 etasjer på 2 mål, økte man antall containerbord med 50%. I 2007 ble dette fulgt opp av en ny stålhall med kjølerom på 1,5 mål, samt et nytt biovarmeanlegg. I 2010 ble hele logistikken i gartneriet lagt om, med helautomatisk bordrotasjon og 3 nye pakkestasjoner. Nå kommer bordene med blomster til pakkelinjene, mens vi før måtte gå inn i avdelingene og høste blomstene. Alt sammen styres av et PC-basert program. Nye bord kjøres fra plantehallen og helt bakerst i drivhuset, og så går bordene sikk-sakk framover mot høstestasjonene og vannes automatisk hver gang de passerer en vanningsstasjon. I 2011 skiftet vi 12 000 m2 med tak, og delte veksthuset i 5 brannsoner med brannhemmende tak mellom hver seksjon. For vintersesongen 2011-12 dyrker vi over 30 millioner tulipaner, og har for tiden bra balanse mellom vinterkapasitet og det som etterspørres av våre produkter.

 

 

 J. Karlsen Gartneri, høsten 2011